Informasjon

Kjære pårørende

Noe av det vanskeligste vi mennesker opplever er å miste en som står oss nær. Det er alltid noe vi ikke fikk sagt, noe vi ikke rakk å oppleve sammen, og når døden inntrer er det for sent. Vi som arbeider i begravelsesbyrået vet at det ikke finnes noen snarvei gjennom sorgen. Det finnes ingen «fasit» for hvordan sorg skal oppleves eller bearbeides. Noen ganger oppleves et dødsfall som befriende og godt, men det å ikke føle savn er også vondt. Savn oppleves individuelt, men det er alltid vanskelig. Noen føler at det å ta del i det praktiske arbeidet er godt for sorgprosessen, mens mange ønsker at byrået skal ta hånd om det meste. Hva som skal gjøres avtales i samtalen med begravelsesbyrået.

Det er mye som kan oppleves vondt og som en ekstra belastning i dagene rett etter dødsfallet, men vi vet at det å være «tilstede» i livet akkurat i disse dagene gjør sorgarbeidet lettere.

La andre delta

Det er alltid godt å snakke om det som opptar oss. Selv om kontakt med andre mennesker kan virke som en belastning, er det en hjelp i bearbeidelsen av sorgen. Derfor vil vi anbefale at dødsfallet averteres før seremonien. Det vil gi andre som følte at de sto den avdøde nær, en mulighet til et siste farvel. Likeledes bør vi tenke oss om før vi annonserer at vi ikke ønsker blomster. Det kan være lettere å ta kontakt med en venn eller bekjent hvis vi kan ta med oss en blomst. Formuleringen «Vennligst ingen kondolanser», kan også virke som en stengt dør for dem som står rundt oss. Nettopp i denne tiden er det godt både å få og å gi omsorg.

Barns sorg

Barn som opplever et dødsfall har vanligvis ingen erfaring med dette. De har heller ikke en ferdig utviklet forståelse å bearbeide følelsene sine med. Men fantasien er godt utviklet. Det er derfor viktig å bruke tid sammen med barna, lytte til dem og snakke med dem. Fantasien kan være vanskeligere å forholde seg til enn realiteten. Barna bør få ta del i det de selv ønsker, f.eks å se den døde i kisten og å være med i seremonien. Det kan være en god opplevelse for barn å legge noe i kisten til avdøde. Dette kan være noe de selv har laget, tegnet eller skrevet, blomster de har plukket, eller en gjenstand som betyr noe i barnets forhold til den avdøde.

De eldstes sorg

En annen gruppe som det er lett å «glemme» i sorgen er gamle foreldre og besteforeldre. For foreldre er det like vondt at barna dør enten de er unge eller eldre. Det er på en måte naturstridig at «barnet» dør før sine foreldre.Vi er ofte mest opptatt av ektefelle og barn av avdøde, mens en enslig gammel mor eller far ikke får samme oppmerksomhet. Kanskje vi tror at de har så mye livserfaring at de greier seg selv. Det er ingen som kan greie seg selv i sorgen, og vi trenger alle et medmenneske.

Hvem bestemmer

Det er den nærmeste pårørende som har rett til å bestemme over den avdøde; om det skal være en seremoni, hva slags seremoni, hvor den avdøde skal gravlegges osv. Det er likevel naturlig at familien samarbeider om disse avgjørelsene. Hvis den avdøde har skrevet ned tanker eller ønsker omkring sin gravferd, bør man ta hensyn til dette. På ett punkt må man følge avdødes ønske: Hvis han/hun ikke ville kremeres, må dette ønsket respekteres.

Seremonien

Vi i begravelsesbyrået har erfaring fra mange typer seremonier; privat, borgerlig eller human etisk og seremonier etter andre religioner eller trossamfunn sine ordninger. De fleste velger den norske kirkes ordning. Disse seremoniene kan variere noe fra menighet til menighet og bispedømmene mellom, men i store trekk vil en kirkelig seremoni inneholde følgende:

Klokkeringing
Preludium (musikk)
Solosang eller spill (hvis ønsket)
Salmesang
Minneord, skriftlesning og tale
Salmesang
Solosang eller spill (hvis ønsket)
Postludium (musikk)

Ved begravelse: Kisten bæres ut etter siste solostykke, under postludiet. Jordpåkastelsen skjer ved graven. Kisten senkes. Klokkeringing.

Ved bisettelse: Skriftlesing og jordpåkastelse, kisten senkes hvis kirken / kapellet har nødvendig utstyr. Klokkeringing.

Etter en bisettelse blir kisten kremert og en urne med avdødes aske blir satt ned på gravstedet. Pårørende kan ta kontakt med begravelsesbyrået eller kirkeverge for å avtale tid for urnenedsettelsen.

Fremmøte ved seremonien

Familien bør møte i god tid før seremonien begynner. Tiden for fremmøte varierer fra sted til sted. Spør gjerne oss i begravelsesbyrået hvis dere er i tvil om når dere bør møte. Det er naturlig at man kler seg pent i diskrete farger, men man behøver ikke å kle seg i sort.

Alle har rett til et gravsted

Det er kirkegårdsmyndighetene i kommunen som tildeler gravsted og gir informasjon om kirkegårdens bestemmelser. De pårørende kan sette opp et gravminne (vanligvis en sten) på graven hvis de ønsker det. Har man gravsted fra før, kan dette brukes hvis det er plass. Etter en begravelse må graven synke en tid for sten kan settes opp. Man kan da sette opp et midlertidig ventetegn (kors el lignende) med avdødes navn. Vi kan svare på spørsmål om gravsteiner, inskripsjoner og midlertidige ventetegn.

Et gravsted festes for 20 år – som er vanlig fredningstid – med rett til fornyelse. Festeren av gravstedet har ansvaret for å stelle graven. Hvis dette er vanskelig å gjennomføre kan man bestille stell av graven ved kirkevergens kontor.

Dødsattest

Dødserklæringen (hovedattesten) utstedes av en lege. På denne attesten blir dødsårsaken påført. Ved henvendelse til legen som har undertegnet dødserklæringen, vil familien i de fleste tilfeller få opplyst dødsårsaken. Unntaket er dersom legen har avgitt et taushetsløfte overfor pasienten før dødsfallet inntraff. Biattesten inneholder kun avdødes navn, adresse, fødselsdato og dødsdato. Det er denne attesten pårørende får.

Melding om dødsfall

Det er mange instanser som skal underrettes om et dødsfall.Begravelsesbyrået melder dødsfallet til følgende instanser:

Skifteretten/Lensmannen
Sokneprestens kontor
Politiet (ved kremasjon)
Kirkevergen

Husk også melding til:

Bank
Abonnementer
Televerk
Post
El-verk
Forsikringsselskap
Fagforeninger
Andre foreninger
Fastlege

Det er verdt i merke seg at gjenlevende ektefelle og nærmeste arvinger kan overta en del typer abonnementer og tjenester, som for eksempel telefonabonnement.

Skifteformer

Vi vil her kort informere om de tre skifteformene som finnes. Spørsmål vedrørende skiftet bør rettes til skifterett eller advokat.

Uskiftet bo

Etter arveloven vil gjenlevende ektefelle ofte ha rett til å la være å skifte like etter ektefellens død, og i stedet beholde dødsboet » i uskifte». Det betyr at hele skiftet av dødsboet (med noen begrensninger) utsettes til senere, og at du i mellomtiden beholder dødsboet til fri rådighet. Uskifteboet vil som regel omfatte alt hva gjenlevende ektefelle og avdøde ektefelle hadde i felleseie, og alt hva gjenlevende ektefelle anskaffer eller sparer opp som formue i tiden frem til boet skal skiftes.

Privat skifte

Det er vanlig i dag at arvingene skifter et dødsbo privat. Skifteretten gir attest for privat skifte dersom minst en av arvingene i boet innen 60 dager etter dødsfallet overtar personlig ansvar for boets gjeld, og påtar seg å forestå skiftet. Er noen av arvingene umyndige, må deres verger samtykke i privat skifte. Om ønskelig kan advokat bistå skiftet.

Offentlig skifte

Dersom det er vanskelig å få gjennomført et privat skifte, kan enhver arving kreve offentlig skifte, det vil si at skifteretten skifter boet. Skifteretten oppnevner ofte en advokat som bobestyrer. Skifteomkostningene ved salær til bobestyreren, rettsgebyr, utgifter til takster m.m., kan bli en relativ stor utgiftspost for dødsboet.

Skifteattest

Et dødsfall skal meldes til skifteretten. Det ordner begravelsesbyrået, men en representant for arvingene bør ta kontakt med skifteretten så snart som råd. Dersom man ikke er blitt kontaktet av skifteretten innen to måneder, bør man selv ta kontakt for å igangsette skiftet. Når skiftet er gjennomført, vil skifteretten utstede en skifteattest.

Fødselsnummer

Flere offentlige kontorer ber om avdødes og gjenlevende ektefelles fødselsnummer (11 siffer). Fødselsnummeret finnes på bankkort, sertifikat og skattekort, eller kan fås oppgitt ved henvendelse til folkeregisteret.

Leilighet

Dersom avdøde bodde sammen med ektefelle eller barn, har disse lovfestet rett til å fortsette leieforholdet som avdøde hadde med utleieren. Hvis avdøde bodde alene eller sammen med andre enn ektefelle og barn, må arvingene kontakte utleier for å avtale videre leieforhold. Dersom det er behov for å rydde og vaske avdødes bosted, kan begravelsesbyrået gi informasjon om hvor man kan henvende seg.

Lån og gjeld

Det råder forskjellig praksis ved en låntakers dødsfall. Pårørende bør kontakte långiveren for å innhente informasjon om overføring av lånet m.m. Man bør også undersøke om avdøde hadde gjeldsforsikring.

Bank og post

Avdødes konti vil blir sperret og tidligere fullmakter faller bort. Arvingene kan disponere avdødes midler når skifteattesten fra skifteretten er utstedt. De fleste banker og postkontor vil i mellomtiden belaste avdødes konto for regninger i avdødes navn ved fremvisning av dødsattest. Dette gjelder også fakturaen fra begravelsesbyrået.

Dersom man ønsker å åpne avdødes bankboks før skifteattesten foreligger, kan skifteretten utstede en midlertidig fullmakt. Hvis avdøde etterlater seg testamente eller ønsker om egen gravferd, er bankboksen et naturlig sted for oppbevaring av dette.

NAV og evt. gravferdsstønad

I enkelte tilfeller vil NAV kunne yte transportstøtte. Vi i begravelsesbyrået kan orientere om dette. Eventuelle pensjoner fra Folketrygden vil siste gang bli utbetalt for dødsmåneden. Vi anbefaler dere å ta kontakt med NAV for å få informasjon og veiledning om hvilken økonomisk hjelp som kan ytes. Vær oppmerksom på at noen fagforbund betaler hele eller deler av begravelsesregningen.

Husk å undersøke hva avdøde hadde av private pensjoner og forsikringer. Hvis forsikringsselskapet henvender seg til dere for å få tilsendt dødsattesten, kan denne fås ved henvendelse til offentlig lege pd dødsstedet/kommuneoverlegen.Hvis etterlatte ikke har mulighet til å betale kostnadene ved en begravelse, må de kontakte NAV i sin bostedskommune. Dette bør skje før begravelsen.

Forsikringer

Det er ikke uvanlig at det foreligger forsikringer som gir utbetalinger ved et dødsfall. Det kan være at avdøde hadde tegnet disse selv, eller at ektefeller/samboere har tegnet en forsikring på hverandre. I tillegg har også mange forsikringer gjennom sitt arbeidssted, enten at arbeidsgiver har tegnet forsikring eller at det foreligger forsikringer gjennom en fagforening. Det er viktig å undersøke om det foreligger forsikringer som utløses ved dødsfall.

I de fleste tilfeller vil slike forsikringer holdes utenfor selve skifte. Det vil si at når man skal legge sammen avdødes aktiva skal ikke alltid forsikringer telles med. For gjenlevende ektefelle, eller den som er begunstiget etter forsikringen, kan dette bety at muligheten til et skifte med øvrige arvinger bedres betraktelig. I mange tilfeller utgjør boligen den største verdien av de aktiva som inngår i dødsboet. Med forsikringsutbetalinger kan derfor gjenlevende ektefelle bli i stand til å utbetale øvrige arvinger og således ha muligheten til å bli sittende med boligen etter at skiftet er gjennomført.

Medlemskap i arbeidstakerorganisasjoner kan gi rett til økonomisk hjelp ved dødsfall. Dette kan også gjelde medlemmers familie. Undersøk derfor om det kan foreligge medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon som kan gi økonomisk hjelp ved dødsfall.

Sorggrupper

Det finnes etter hvert mange ulike grupper og foreninger for mennesker i sorg. Det kan være trygt og godt å møte andre som er i den samme vanskelige situasjonen som en selv, og dele andres og egne erfaringer. Vi i begravelsesbyrået anbefaler at dere tar kontakt med fastlege som kan orientere om passende sorggrupper.

Bestilling og faktura

Ved samtalen mellom de pårørende og begravelsesbyrået går vi gjennom alt som skal gjøres i forbindelse med dødsfallet. Etter seremonien sender vi fakturaen for våre tjenester med ferdig utfylt giroblankett. Hvis dere venter på arveoppgjør og ikke har mulighet til å forskuttere regningen, ber vi dere ta kontakt med oss for å gjøre en avtale om betalingen.

Vi vil gjøre vårt beste

Vi i begravelsesbyrået har lang erfaring i arbeidet med det som skjer i forbindelse med et dødsfall og i møtet med sørgende mennesker. Vi vet at det viktigste for de pårørende er at vi utfører vårt arbeid med verdighet, og det bestreber vi oss på i alle ledd av vår virksomhet. Som godkjent medlem av begravelsesbyråenes forening har vi forpliktet oss til å følge bestemte etiske regler, og vi har selvfølgelig taushetsplikt.

Skulle det være noe av det arbeidet vi har utført dere ikke er fornøyd med, er vi takknemlige om dere tar kontakt med oss slik at vi sammen kan prøve å løse dette. Hvis dere føler at dere ikke får den hjelpen dere trenger, kan dere klage til Klagenemnden for gravferdstjenester.